Hva vår historie, og genene våre, sier at vi skal spise for å holde kroppen vår i balanse
Vi må huske at vi rent genetisk er så godt som helt uforandret i løpet av de siste 100.000 år. Dette betyr da, i følge genforskere, at vi er bygd for å spise det samme nå som vi gjorde i steinalderen. Gjennom vår utviklingshistorie var vi jegere og samlere og fikk maten vår fra vilt, bær, blader, nøtter osv. Mest energi fikk vi fra proteiner og fett, kjøtt utgjorde hoveddelen av kostholdet til urmennesket. Senere studier av naturfolk har vist at de foretrakk de fettrike delene på dyrene, rent kjøtt kan gi for mye proteiner. Karbohydrater, fra frukt, grønnsaker og andre ville vekster, var bare tilgjengelig i visse deler av året, og utgjorde derfor kun en liten del av det daglige kostholdet de fleste steder i verden.
Den store revolusjonen i vårt kosthold skjedde da vi begynte å dyrke korn, hvilket for Skandinavia sin del, skjedde for ca. 5500 år siden. Det var første gang i vår historie at vi hadde en matvare som ga tilgang på karbohydrater hele året. Senere kom andre matvarer med mye karbohydrater, inn i vårt kosthold. Poteten kom til Norge ca. 1750 og sukker ble en del av kostholdet vårt for ca. 100 år siden. Med korn, poteter og sukker fikk vi et veldig karbohydratrikt kosthold.
De fleste matvarer med mye karbohydrater fordøyes raskt og fører til at blodsukkernivået øker kraftig. Når de er tilgjengelig, vil karbohydratene via det økte blodsukkeret, være den foretrukne energikilde for cellene våre. Cellene har imidlertid begrenset kapasitet til å benytte all energien i et stort måltid, og den må derfor lagres for senere bruk. Noe lagres som en sukkerforbindelse (glykogen) i muskler og lever, mens det overskytende blir fett på kroppen. Derfor vil et måltid med mye karbohydrater, som gir en kraftig insulinstigning, kunne føre til at du går opp i vekt. Det høye insulinnivået vil hindre utnyttelsen av energien fra kroppens eget fettlager. Hvis dette er ditt normale spisemønster, vil vi du det meste av tiden gå med et forhøyet insulinnivå. Dette kan over tid føre til flere sykdommer, og at vi lettere kan få kroniske betennelsestilstander i kroppen.
Ved å basere kostholdet på mer proteiner og fett, vil kroppen lettere kunne forbrenne eget fett for å få energi. Det reduserte karbohydratinntaket vil også føre til et mer stabilt blodsukkernivå og et normalt insulinnivå. At insulinnivået ikke er for høyt vil også gjøre at vi får en bedre hormonell balanse i kroppen. Proteiner og fett i måltidet gjør at man holder seg mett lenger, i motsetning til karbohydratrike måltider der sultfølelsen ofte kommer relativt hurtig. For å begrense inntaket av karbohydrater, bør de primært komme fra grønnsaker og frukt.
Enkelt sagt, redusere bruken av sukker, korn, poteter, ris, mais og pasta. Vær klar over at mange reagerer på hvete og melk.
Man skal ikke være redd for å spise fett, men man bør bruke mest av umettet fett, som for eksempel olivenolje og rapsolje. Spis mer fet fisk, advokado og nøtter .Sørg for å få i deg nok omega 3 fra linfrøolje eller fiskeolje.
Bruk gjerne også en del melkefett som smør, rømme eller fløte. Husk at syrnede produkter, naturell, ikke inneholder sukker og tåles av mange som reagerer på vanlig melk.
Husk:
Bland aldri mye karbohydrater og fett sammen. Det er en negativ kombinasjon.
Tenk på helsen – det er den som bestemmer kvaliteten på resten av ditt liv
